Overvåker vi oss selv?

Problemer og faresignaler med kollektiv forvaltning av ømfintlig informasjon

De av oss som er mest negative til den nye teknologien, har for vane å påpeke de overveldende sikkerhetshullene som finnes med de nye digitale systemene. Om vi som samfunn bestemmer oss for å bruke denne nye teknologien, så er det viktig å være klar over at sikkerhetshullene kan sette alles mulighet til privatliv i fare, både når det kommer til konkurrerende private selskaper, så vel som at disse i andre omgang overfører denne informasjonen til ukjente tredje partier, eller til statlige, eller andre offentlige, myndigheter. Det samme problemet popper også opp for den som driver et privat selskap, i konkurranse mot mange andre. -Hvor mye informasjon om indre virke og strategiske planer, kan man utsette for faren ved å bi snappet opp?

Overvåking på helt nytt nivå

Vi vet at teknologien er sårbar, og bevisene for dette finner vi i første omgang med slippene av lekkasjer som er blitt offentliggjorte av organisasjoner som Wikileaks og av avhopperen Edward Snowden. Selv om mye av denne informasjonen ikke har fått hederlig omtale i den almene pressen, så er indikatorene for hva som står i vente, rimelig klare.

Alt tyder på at mektige aktører presser selskaper til å bygge sikkerhetshull i alle apparatene, så vel som i de software-protokollene som er i vanlig bruk. Dette inkluderer også de største merkene, som Apple, Google og Microsoft. Som regel får man små innblikk i hva som er i ferd med å skje, nå enkelttilfeller flyter opp. Et eksempel på at Apple er blitt kompromittert, er at de for noen måneder siden ble presset til å åpne bakdøren på en mobil, som hadde tilhørt en terrorist som var blitt drept av amerikanske føderalt politi. De nektet først å hjelpe, men ble etter en rask rettssak tvunget til å gi fra seg nøklene, som kan brukes til å åpne alle telefoner av samme slag.

Andre graverende eksempler er tilfellene av spionasje mot venner og fiender. Obama sitt regime hadde ordnet overvåkning av sine europeiske allierte. Aller parter i den Franske Presidentvalgkampen i 2012 var blitt overvåker. Det samme gjelder for regimet til Angela Merkel i Tyskland, hvor alt, inkludert hennes private telefon, var blitt overvåket.

For mange egg i samme kurv

Sannheten er at alt for mange egg puttes i samme kurv, når man router hele sitt liv gjennom en enkel digital gjenstand. Når helsejournaler, privat økonomi og sosialt samrøre går over den samme kanalen, er det alt for lett å sammenfatte overvåkningsmapper på helheten av befolkningen. Ufarlig, tenker sikkert mange, men det åpne spørsmålet er hva man kan gjøre med denne samlingen av informasjon.

I første omgang skjer mer eller mindre ufarlige ting. Selskaper bruker informasjonen for direkte markedsføring, og for å manipulere deg til å kjøpe deres produkter. Nettsider bruker informasjonen som de har samlet om deg, for å lede deg over på ting du interesserer deg for, slik at de i bytte, kan øke sine reklameinntekter, som følge av at du dokumentert utsettes for diverse partiers reklamer. Hva som følger blir gjetning, med farlige muligheter som potensielle svar.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *